Besøk + Isla Saona + Når mamma drar...

Har vært litt stille herfra..men har hatt mamma’n min og Johan på besøk i 2 uker. Og da ville jeg selvfølgelig bruke så mye tid med de som mulig :) Det har vært såååå koselig! Og så deilig å kunne snakke litt norsk!

Vi har for det meste kost oss på stranda, slappet av og spist. Jeg har jo også hatt all inclusive mens de har vært her.

Som vanlig har man lyst til å rekke en hel masse når man er i andre land. Eller når man bor i andre land og får besøk hjemmefra. Men som kjent er går dagene alltid så sinnsykt fort, også rekker man nesten ingenting. Vi fikk lurt oss ut på én tur da. Til Isla Saona. En nydelig øy som ligger utenfor kysten av La Altagracia.

Vi stod klare i resepsjonen kl.07 lørdag morgen. Men som alltid er det noen som er sene. Noen folk fra Venezuela hadde forsovet seg. De ble vekket, og 25(!) minutter senere kom de til bussen der alle satt og ventet. Klokkeslett og planlegging er muligens heller ikke Dominikanernes sterkeste side, for vi skulle visst kjøre 20 minutter i motsatt retning av målet for å fylle opp de siste setene. (Normalt ville man vel kanskje plukket opp de først?) jaja. Etter at vi hadde fyllt diesel, en av passasjerene hadde vært på apoteket, og etter å ha plukket opp fotografen Chocolate var vi endelig på vei! Trodde vi… men neida, da skulle vi ha kaffe/do-stopp… kl.10 var vi fremme ved båten!

Lang katamaran-tur ut til øya, øs pøs regnvær, fri bar og sprengte høytalere. Koselig på en merkelig måte!

Så var det mat og photoshoots på isla Saona. (bildene var det så som så med..) Tida fløy, og plutselig var vi på vei tilbake. Innom et natural pool midt ute på havet, der vi plukket opp sjøstjerner (og la dem ned igjen). Så videre for å snorkle. Rakk akkurat å få på meg maska før vi fikk beskjed om å komme opp igjen….

Etter 12 timer med fri bar var vi slitne… Jeg var i seng kl.19. På en lørdag!

Ble mye venting og ting tok tid, men fikk god pris på turen, så da mister man retten til å klage. Turen var jo fin, så den anbefales! 

Tirsdag dro mor hjem, og det er alltid trist! Over to måneder til neste gang jeg ser hu!

Men etter å ha fått furta litt på kvelden, fått kjæresten hjem, og spist litt sushi, så ble det bedre.

Mamma hadde med knekkebrød og tubeost fra Norge, og er det beste jeg har spist til frokost på leeeeeeeeeeeeeeeenge!

Skal prøve å få oppdatert litt oftere her!

Til neste gang…..Adios <3 

Santo Domingo - Kakao, Sigarer, Søppel, Rompeballetruser, frekke tiggere..

Helt siden vi kom hit har vi snakket om at vi må reise til Santo Domingo, og lørdag morgen satte vi oss på første av tre busser for å komme dit. Endelig var vi på vei til hovedstaden.

Lå på Hotel Jade, et lite, men rent og pent hotell i sentrum. Heldigvis hadde de ikke restaurant/spisesal, så frokosten ble servert på rommet! 

Fint hotell, men merkelig høyde å
henge et speil...

Hadde sånn ca. 24 timer på oss før vi skulle dra igjen når vi sjekket inn. Bestemte oss for å bruke tiden på å rusle rundt, og bare kose oss. Uten severdighets-kjøret. Besøkte kakao-butikker + kakaomuseum, fikk masse smaksprøver, kakao-te, likører osv. Og til de som ikke har prøvd, sjokolade av100% kakao er ikke godt! Men sikkert sunt. Fikk også brent av litt tid inne på en røykfull sigarbutikk/-fabrikk, og kjøpte med et par eksklusive sigarer.

Santo Domingo er full av støy, trafikk, høy musikk, kokos, bananer, tiggere og SØPPEL. Tror aldri jeg har sett en så skitten by. Sånn det ser ut 1.januar og 18.mai hjemme, er ingenting i forhold. Noen steder hadde de sopet søpla sammen, og bort fra sine egne innganger, og så ble det bare liggende i hauger på fortauene. Byen har nærmere 3 mill. innbyggere, og når alle kaster søpla på bakken blir det mye søppel.

Etter søpla, var tiggerne de jeg ble mest oppgitt av. Tiggerne her nede vil gjerne ha penger, noen av dem pusser skoa dine for lønn. Andre er bare frekke. Og frekke folk trenger en lærepenge. 

En skopusser prøvde å sjarmere Rafael med at kunne navnet på 4 forskjellige byer i Spania. Og han sa han ville ha penger til mat til han og broren, ikke til dop og alkohol. Vi sa vi ikke hadde så god råd, men at han kunne bli med inn på supermarkedet sånn at vi kunne betale et par ting for han. Er jo bedre å kunne hjelpe litt, enn ingenting, og man får jo vondt av folk som ikke har no.

Vi sa han fikk finne seg et par ting. Og etter noen minutter dukker han opp. Med en 5-litersdunk med den dyreste oljen, en 10 kilossekk med den dyreste risen, og to familiepakker med buljong!!!! Han klarte så vidt å bære det! Ble sjokkert over hvor frekk det går an å bli. Rafel ble stum, og jeg måtte være sjefen. Jeg ga gutten en moralpreken om takknemlighet, grådighet og konsekvenser. Ga han kun 100 pesos (16kr), og så sa jeg at han håpet han hadde lært no. Skjønner at mange folk sliter, men når man opplever sånn frekkhet så mister man lysta på å hjelpe...

For de som har penger finnes det forresten masse rart å kjøpe her nede... Sånn som f.eks romper, og de kan kjøpes i alle farger og fasonger! Har vi sånne hjemme også?? 

Tre nye venner!

Mens vi hadde ølstopp på en forlatt bar utpå ettermiddagen på søndag, satt vi og lurte på om vi skulle bli en natt til, men så tok vi til fornuften, og gikk mot bussen.. Etter nærmere 4 timer var vi tilbake i Bavaro. For oss som bor på stranda, der det bare er hoteller og noen få restauranter var det godt å komme seg til byen. Vi gikk masse, så mye rart, og koset oss! Skal ikke se bort ifra at det blir en tur til!

I morgen kommer mamma'n min og Johan! De skal være her i 2 uker! Gleder meg sååååååååååååå!